Advokatfirmaet Legalis AS

Relativt mange av både unge og voksne som gjør seg til lovbrytere gjennom ulovlig nedlasting av musikk fra nettet. Man leser også til stadighet om plateindustriens felttog mot tjenestene som tilbyr slik nedlasting. Når lovgiver her også sliter med å holde tritt må man spørre seg om hva som egentlig er bakgrunnen til denne problematikken.

Det er ikke altfor mange år siden opptak fra radio eller LP-plater til kassetter var den enerådende måten å kopiere musikk på. For de som har opplevd dette, så har også sus og støy på opptaket vårt noe man måtte leve med. Og nettopp dette gjorde at de aller fleste valgte å kjøpe sine egne eksemplarer av platene.

Men når det gjelder digital musikk så er dette problemet mer eller mindre ikke eksisterende. Faktum er at en digital kopi av en digitalisert sang er av akkurat like god kvalitet som originalen. Her går det altså ikke bort noe kvalitet i prosessen enten sangen kopieres en eller tusen ganger. Tilsvarende gjelder både for digitale sanger, tekster, filmer, programvare, bilder m.v.

Når dette da kobles med tilgang til Internett, hvor digitalt innhold kan lastes ned fra hvor som helst i verden, eller til og med deles i lukkede nettverk mellom datamaskiner (såkalte peer-to-peer nettverk) blir det umulig for den som faktisk har skapt verkene å holde kontroll på spredningen og derved også få betalt for bruken. Det å samtykke til kopiering er en av de sentrale rettigheter som opphavsmannen til et åndsverk har.

Og her er vi altså i kjernen av det som jeg kaller det digitale problem. For når kvaliteten ikke forringes og spredning enkelt kan skje til hele verden, så er man utenfor de rammene som ligger til grunn for den eksisterende lovgivning på opphavsrettsområdet. Dagens opphavsrettslover i store deler av verden bygger på konvensjoner som ble til for snart 200 år siden, og det finnes heller ikke enkle låsninger på de utfordringer som er skissert ovenfor.

Som mange har fått med seg i vårens mediedebatt rundt disse problemstillingene, så finnes det mange alternativer til løsninger som fungerer mer eller mindre bra. Noen mener at all nedlasting bør være fri å så kan man lure på hvem som da tar seg bryet med å lage f.eks musikk. Andre sverger til kopisperrer å som alltid vil kunne brytes. Eller man kan tenke seg helt nye systemer som tar håndterer omfattende digital distribusjon, men likevel sikrer de som har rettighetene et vederlag.

Utviklingen mot løsningen av det digitale problem for distribusjon av musikk og filmer på nett går fortere en lovene klarer å henge med. La oss håpe fremtiden gir oss forbrukere både muligheten til å laste ned den musikken vi ønsker lovlig, og samtidig sikrer den som faktisk har skapt musikken nok penger til å ha lyst til å skape mer av den musikken vi liker!