Advokatfirmaet Legalis AS

Mange foreldre og besteforeldre ønsker å gi sine barn og barnebarn forskudd på arv. Dette er både en hyggelig og fornuftig måte å hjelpe til økonomisk på. Det er imidlertid viktig å være klar over at forskudd på arv kan utløse plikt til å betale arveavgift.

Forskudd på arv er en gave som under visse forutsetninger innebærer at det skal betales arveavgift til staten. Mange tror at gaver utløser plikt til å betale en særskilt "gaveavgift", men dette er ikke riktig. Det er arveavgiften som rammer enkelte typer gaver. Arveavgiftslovens fulle navn er da også "Lov om avgift på arv og visse gaver".

Hvorvidt en gave rammes av arveavgiften er avhengig av gavemottakers arveavgiftsmessig "stilling" i forhold til gavegiver.

Gaver til egne barn eller barnebarn er alltid arveavgiftspliktig. Det samme gjelder gaver til noen som på den tiden gaven ytes er tiltenkt i giverens testament. Gaver mellom søsken vil være arveavgiftspliktig dersom gavegiver ikke har barn eller barnebarn, og ikke har tiltenkt gavemottaker i sitt testament.
I utgangspunktet vil enhver økonomisk fordel være arveavgiftspliktig. I tillegg til de klare tilfellene som kontanter, fast eiendom eller andre eiendeler, omfatter gavebegrepet også ettergivelse eller innfrielse av lån, rentefrie lån, rentefordelen av lån til lav rente, samt gavesalg, dvs. salg til underpris.
Alminnelige leilighetsgaver, for eksempel gaver som gis i forbindelse med jul, bursdager eller bryllup, er ikke arveavgiftspliktige innenfor et årlig beløp tilsvarende ½ G (grunnbeløpet i Folketrygden) fra hver giver. Gaveoverføringen må imidlertid ikke anses som en del av en planmessig formuesoverføring.
Selv om en gave i utgangspunktet er arveavgiftspliktig fordi den f.eks. er gitt til giverens barnebarn, er den likevel avgiftsfri dersom den ikke overstiger det såkalte fribeløpet på 470.000,- kroner. Fribeløpet relaterer seg til den enkelte gavegiver. Eksempelvis kan man til sammen motta inntil 940.000,- kroner fra foreldrene sine og inntil 1.880.000,- kroner fra sine fire besteforeldre uten å måtte betale arveavgift.
Gaver som overskrider fribeløpet på 470.000,- kroner avgiftsberegnes etter følgende skala:
Beløp mellom 470.000,- og 800.000,- kroner avgiftsberegnes med en sats på 6 prosent. For beløp over 800.000,- kroner er arveavgiften 10 prosent.

For en gave på 1.000.000,- kroner vil avgiftsberegningen dermed blir som følger:
470.000,- kroner = 0,- kroner i arveavgift
330.000,- kroner = 19.800,- kroner i arveavgift
200.000,- kroner = 20.000,- kroner i arveavgift
Til sammen 1.000.000,- kroner = 39.800,- kroner i arveavgift

For andre mottakere enn giverens barn, fosterbarn eller foreldre gjelder andre satser, men fribeløpet er det samme.

Hver gang man har mottatt en arveavgiftspliktig gave skal det sendes inn gavemelding til skattefogdkontoret i det fylket hvor giveren er bosatt. Både gavegiver og gavemottaker er ansvarlig for at gavemeldingen sendes inn. Det skal sendes inn gavemelding selv om gavebeløpet er under 470.000,- kroner, dog ikke for årlige beløp under ½ G. Ved beregningen av arveavgiften tas det hensyn til eventuelle gaver som tidligere er mottatt fra samme giver. Fribeløpet "fylles" dermed opp gjennom hele livet etter hvert som gavene blir registrert. Når man når neste trinn på arveavgiftsskalaen skal alle etterfølgende gaver avgiftsberegnes etter satsen på 6 prosent, og til slutt etter satsen på 10 prosent.

Gavemeldingen må sendes inn innen én måned etter at gaven ble gitt. Skjemaet som skal benyttes for å melde gaver finnes på www.skatteetaten.no eller på skattefogdkontoret. Gavemeldingsskjemaet må benyttes, det er ikke tilstrekkelig å sende inn et brev med oversikt over hva som er gitt.

Det er viktig å være klar over at både arveloven og ekteskapsloven inneholder bestemmelser som vil kunne begrense muligheten for å gi forskudd på arv i et konkret tilfelle. Før man gir forskudd på arv bør man derfor innhente råd fra en advokat for å være sikker på at disse bestemmelsene overholdes.